Legenden vender hjem!

Kjære følgere og lesere!

Det er med blandede følelser jeg nå må fortelle dere at oppholdet til Henrik Nordberg eller som den legendarsike sagaen heter "Freiburgmalern", nå er ved vegs ende. Det var engang en spent liten Freiburgmaler som ankom Freiburg togstasjon en sen januarkveld. Med nysgjerrighet og iver gledet han seg til å komme til Tyskland, for å søke etter erfaringer og lærdom. Han ble tildet et rom hos en herre ved navn Rainer Kollhof, noe som skulle passe han perfekt, i jakten på å finne tyskeren i seg selv. Rainer tok den lille daværende ukjente Freiburgmalern med åpnearmer og lagde han en middag man skjelden har sett maken til. Begge spiste seg gode og mette, men ingen mager ble det stukket høl på for å få plass til mer! Rainer var en meget god støttespiller for Freiburgmalern og lærte han mange ting og gav han mange tips og gode historier som Freiburgmalern hadde og skulle få nytte for. De neste tre ukene gjennomførte Freiburgmalern tysk språkkurs, som da skulle bli hans morsmål her nede i 14 uker. Det var en tid med mye skole og hardt arbeid, men for de som kjenner Freiburgmalern har han jo aldri sagt nei til litt arbeid...... Etter tre uker var det nok språk for Freiburgmalern, og han skulle endelig få begynne med det han hadde reist ned hit for å gjøre, nemlig jobbe. Det var en nokså nervøs Freiburgmaler som møtte opp på sin nye den tidlig januar morgen, rettere bestemt 31 januar. Der ble han tatt imot av sjef Johannes Ullrich, høyre hånd Günter Siegel og resten av gutta! Freiburgmalern ble tatt godt imot, og han begynte straks å jobbe. I 11 uker jobbet og slet Freiburgmalern. Han fikk nye erfaringer, mye ny lærdom og ikke minst venner som han skal prøve å holde kontakt med når han kommer hjem til gamlelandet Norge. Arbeidsmessig var Freiburgmalern godt fornøyd med egen innsats og han føler at Ullrich har det samme. Men etter langt og lengre enn langt kom omsider dagen da Freiburgmalern skulle legge penselsen på hylla for Ullrich Malerfachbetrieb og vende nesen hjemover mot sitt elskede Lillehammer. "En praktikant som deg som person og av kaliber er vi veldig lei oss for å miste" fortalte Johannes Ullrich, idet Freiburgmalern skulle til og forlate verkstedet for aller siste gang. Det var ord som varmet Freiburgmalern på vei hjem i det ellers kalde Freiburg torsdag 14 april. Hvordan det gikk med den legendariske Freiburgmalern er det ingen i Freiburg som vet eller har sett, men sagaen sier at han har det godt på Lillehammer!

Helt til slutt på mitt opphold her i Freiburg, vil jeg gjerne takke to kjekke karer fra Internasjonalt Servicekontor, Pål Tvete og Gard Tekrø, og ei mindre kjekk men desto penere Tonje Løkken for at de tok sjansen på at Henrik Nordberg kunne få bli Freiburgmalern. Jeg håper jeg ikke har skuffet dere på noen som helst måte under mitt opphold. Jeg utrolig stor pris på hva dere har gjort for meg og de andre her nede og det har vært en reise og en drøm jeg aldri i hele litt liv kommer til å glemme. Jeg vil også takke min sjef Johnny Moe, fra Ragnvald Moe A/S , som lot meg få lov til å reise og utforske maleryrket i det store utland, det har vært en erfaring og lærdom jeg håper og tror jeg vil få nytte av i arbeidslivet i Norge. Da det ikke så mye mer å si enn å takke alle dere lesere som har fulgt med og lest bloggen min under mitt opphold her i Freiburg, hper dere har syntes det har vært interessant og om dere har noe "turist"spørsmål angående området her nede så er det bare å spørre meg så skal jeg hjelpe dere så godt jeg kan!

Auf Wiedersehen!

Mvh
Henrik "Freiburgmalern" Nordberg

Sommer!!

Da er snart nest siste arbeidsuka for Freiburgmalern over, og dette har vært en bra uke. For å begynne med litt annet enn maling så har denne uka virkelig bevist hvorfor Freiburg er Tysklands varmeste by. For i over en uke, så har tempraturen vært over 20 grader, og det er full sommer, og alt er grønt og fint og damene har kastet vinterjakkene! :) Men det har også sine baksider at det er full sommer her, for Freiburgmalern har da pollen-allergi så sår nese, rennende øyner og trøtthet er noe som preger hverdagen men det går fint så lenge været er så bra som det er og damene går uten vinterjakke.. hehehe.. Men over til noe helt annet, denne uka har jeg gjort ting jeg aldri har gjort før i min malerkarriere.

Mandag og tirsdag har jeg revet tapet i ei leilighet i Freiburg. Tapetet vi har revet er samme typen som jeg hang i starten av oppholdet. Tapetet heter "Raufaser-tapet" (uttales raufaza-tapede), og Freiburgmalern bruker det uttryket kanskje litt mer enn normalt på fritiden! Faktisk er det vel det ordet jeg kan uttale best på tysk! Tapetet rivinga gikk veldig raskt når vi først fikk teken på det, vi kjørte inn en salgs kanne som dykkerne har oksygen i, som vi da hadde vann oppi. Også festa vi på en slags hageslange på kanna, og pumpet luft inn i kanna sånn at det ble trykk, og da spruta det som bare det ut av slangen (Nei dette er ikke no "fy fy" historie, det er faktisk sant!) og vi bløtla hele kåken. Men gud bedre det var effektivt, så da ble jeg en erfaring rikere! På onsdagen og idag har jeg gjort som ikke er malerarbeid i Norge, men som er murerarbeid. Det er heller ikke malerarbeid i Tyskland, det er "gipser"arbeid. De drar rundt og sparkler og pusser vegger som Ullrich-malerne og Freiburgmalern (kanskje legge på A/S engang?) skal male. I Ullrich firmaet er det bare en gipser og han heter Helmut og er en artig skrue som sier mye rart, akkurat som Freiburgmalern når han er i siget, sånn sett passer vi bra sammen.
 Det vi da gjør er å skrape vekk ødelagt puss fra ytterveggene på en cafe som heter "Oma's Küche", altså Bestemors Kjøkken. Der det er sprekker, eller hulerom bak pussen skal det skrapes, også fyller vi sprekker og hull med ny puss/sparkel, sånn som Helmut gjør på bildet over. Det er lærerikt og morsomt, siden jeg aldri har gjort det før. Har ogsåf ått vannblemme inni håndflata etter all skrapinga, så det skal ikke stå på motivasjonen.. for en gangs skyld! hehe.. Imorgen vet jeg ikke hva jeg skal for alle gutta på jobben, besøke tysklands svar på bedriftshelselegen, så kanskje jeg får "feierabend", altså fri litt tidligere enn vanlig, sånn at jeg kan nyte det fine været mens jeg kan.

Det var alt for denne gang, denne uka skal det også komme Deutsche Schlagers som dere helt sikkert har savnet, så her kommer det sanger fra en disco-cd vi kjøpte oss da vi var på når berømte ferietur!

Auf Wiederlesen!

DJ Ötzi & Nic P - Einen Stern Der Deinen Namen Trägt

http://www.youtube.com/watch?v=uN9sxoB9Xy8&feature=related

Wolfgang Petry - Du Bist Ein Wunder

http://www.youtube.com/watch?v=GpFNaH-Mw6g

Wolfgang Petry -  Verlieben, Verloren, Vergessen

http://www.youtube.com/watch?v=PGMbb4hOXEM

A dream come true!! :)

Da kjære lesere er ferien for Freiburgmalern og hans tapre kompanjong over for denne gang. Vi var som sagt i München de siste dagene av ferien men vi lå ikke på hotellrommet og sov fordet. Lørdagen dro vi opp til Allianz Arena, for å prøve å få tak i billetter til FC Bayern München - Borussia Mönchengladbach som skulle spille kl. 15.30. Eneste problemet vi hadde var at vi ikke hadde billetter til bevigenheten, så vi måtte satse på at folk solgte foran stadion. Det var enklere sagt enn gjort. Selv om det var mange som solgte billetter så var det ikke mange som solgte to billetter som var siden av hverandre så vi hadde et problem. Vi gikk og gikk for å prøve å få tak i billetter men ingen hadde billetter som vi gjorde at vi kunne sitte sammen, så det endte med at Emanuell dro til hotellrommet mens malern omsider fikk oppleve sin første Bayern München-kamp og for en opplevelse det var. Med 69 000 tilskuere på arenaen var det en fantastisk atomsfære der, og Bayern vant oppskriftsmessig 1-0 på en dårlig dag på jobben.

Søndagen var hjemreisedagen for gutta boys. Men også denne dagen klarte ikke gutta å la være å stoppe for å få med seg en severdighet. Eller severdighet er vel å ta litt hardt i, men et turistmål kan man vel kalle det. Vi stoppet nemlig i Dachau og konsentrasjonsleiren som var der fra 1933 til 1945. Dachau var den aller første konsentrasjonsleiren i Tyskland og det sies at konsentrasjonsleiren i Dachau var den som la grunnlaget for de andre leirene rundt omkring i Europa under andre verdenskrig.
Kapasiteten i leiren var 6000 fanger, så det var en liten leir i forhold til mange andre leirene rundt omkring i det tredje riket. Fangene (homofile, jehovas vitner, jøder) jobbet på en fabrikk utenfor leiren. De sydde klær og diverse andre saker. Men da krigen begynte å gå mot slutten sendte tyskerne fler og fler til Dachau, så på det meste var det 32 000 fanger fordelt på 30 brakker, som egentlig skulle huske 6000 fanger...... Alle brakkene ble revet etter krigen pga sykdommer "som satt i veggene", men noen har blitt bygd opp igjen for å gjenskape hvordan de så ut og hvordan innventaret var der. Så legger ut noen bilder fra Dachau her under så dere får sett hvordan det ser ut der.

Til slutt må jeg få takke Marius Stalsberg, som har orket og være med på "kjøret" til Freiburgmalern den uka vi var på tur. Marius og jeg har ikke hatt en eneste krangel eller uenighet og alt har gått på skinner for oss. Vi har selvfølgelig lært mye nytt og fått nye erfaringer med å kjøre bil i utlandet, og jeg kan si det at det var ganske spesielt og kjøre tyskregistrert bil i Auschwitz, det føltes feil ut men sånn er nå livet. Jeg håper folket som leser er fornøyd og imponert over ruta vi har lagt og fulgt. Mange av opplevelsene jeg har sett og vært en del av er ting jeg har drømt om hele livet å få oppleve og sett, da tenker jeg spesielt på Auschwitz, og Bayern München kamp. Og få se søskenbarnet sitt spille kvartfinale i en europacup i Tyskland er nok det mest spesielle siden det ikke skjer hvert dag eller hvert år! Så må bare få takke Marius og alle dere andre som har gjort denne turen for meg mulig, det setter jeg pris på! :) (Nei, jeg gråter ikke når jeg skriver dette, og, ja det hørtes kanskje litt sært og feminint ut men skitt au..)

Google, Red Bull og Politi = München!

Da har Emanuell Desperados og Heinrich Von Schnellfahrer kommet tilbake til Deutschland, nærmere bestemt München. München er hovedstad i bundeslandet Bayern og har et innbyggertall på ca 1 400 000 mennesker! Gutta krutt skal være i München frem til søndag hvor vi da skal hjem til kjære Freiburg. Grunnen til at vi valgte München er for at både Emanuell og Heinrich er die-hard-fan av verdens beste klubb, Bayern München, og de skal spille hjemmekamp i München på Allianz Arena på lørdag mot Mönchengladbach og vi skal selvfølgelig følge oppgjøret live hvis vi får tak i billetter, noe vi ser på som høyst sannsynlig! Men vi kom oss ikke fra Polen, igjennom Tsjekkia og inn i Tyskland uten å møte på problemer. For i Tsjekkia ble vi stoppet av politiet fordi vi ikke hadde betalt veiavgift for å kjøre på motorveier i Tsjekkia. Dette var noe vi ikke visste dessverre, så vi måtte punge ut med 2000 tsjekkiske kroner (80 euro), og så måtte vi kjøpe et klistermerke til ruta som var veiavgiften. Ellers gikk turen på 850 km veldig bra, GPS'n vår Liv var nok sliten for hun viste bare feil så Freiburgmalern var glad han hadde sjekka Google-map før han satte seg i førersetet i Polen. Idag har vi bare gått rundt i byen og shoppet litt og kikket på dyre ting, som vi selvfølgelig ikke har råd til å kjøpe. Men nå skal Knoll og Tott kjøpe middag så snakkes.. :)

Arbeit Macht Frei!

Idag var det duket for turen store høydepunkt, nemlg å besøke museumet om Auschwitz Konzentrationlager. Det var to gutter som reiste fra hotellet tidlig på onsdagsmorgenen, med sommerfugler i magen og klar for å oppleve og se noe de aldri i verden hadde sett før. Da vi ankom museumsinformasjonen kjøpte vi en guidet tur til både Auschwitz I og Auschwitz II (Auschwitz-Birkenau). Totalt er det tre leirer som går under navnet Auschwitz, det er Auschwitz I, som er selve konsentrasjonsleiren, Auschwitz-Birkenau som er masseutryddelsesleiren og Auschwitz III Monowitz, som er en leir hvor folk bodde og jobbet på en fabrikk som laget syntetisk gummi. Turen vår idag besto først av en 30 minutters film i en liten kinosal, før vi gikk rundt i Auschwitz I. Vi var inne på forskjellige brakker, sovebrakker, registeringsbrakker, kontorbrakker, og fengselsbrakker hvor det også hadde blitt brukt gass, Zyklon B for aller første gang. Alle som leser vet jo hva som skjedde her under andre verdenskrig så ingen vits for meg å begynne og utdype det noe mer, men følelsen av å gå rundt i leiren, og inne i brakkene var ganske spesiell. Du er ikke så veldig "høy i hatten" når du går rundt der inne og kikker på hårrester, skor, briller av fangene som er utstilt. Jeg personlig gikk rundt og priset meg lykkelig for at jeg aldri hadde vært med i denne krigen og når du har vært her så passer det vel aldri bedre enn akkurat her å si "du aner ikke hvor heldig du er som er vokst opp idagens Norge".  Dessverre har jeg et dårlig kamera så bildene er ikke akkurat de som kommer til å vinne priser i fremtiden men ta en titt fra Auschwitz I, så skal jeg skrive litt underveis.

Rundt omkring i forskjellige "ganger" og utvendig rundt leirene var det høye piggtrådgjerder som var elektriske!

Da vi gikk rundt med guiden vår så hadde vi på oss headset sånn at vi hørte hva guiden vår fortalte. Her står malern foran resten av boksene som innehold Zyklon B som tyskerne brukte for å gasse jødene med.

Briller som tilhørte fangene før de ankom Auschwitz!

Kofferter som tilhørte fangene før de ankom Auschwitz!

Her er sengene som det som regel lå to-og-to i hver etasje!

Noen av fangene i Auschwitz, alle ble drept under tiden i leiren!

Dette er det første gasskammeret som ble bygget i Auschwitz-leirene, men også det eneste gasskammeret som ikke ble ødelagt før krigen ble slutt! Å gå inn her var ikke noe koselig!

Etter vi hadde vært i Aschwitz I, tok vi shuttle-bus til Auschwitz-Birkenau, som da var utryddelsesleiren. Totalt tok nazistene livet av 1 100 000 mennesker her i Auschwitz og 90 % av de i gasskammerene i Birkenau. Mesteparten av leiren er bare ruiner, ettersom tyskerne i starten av 1945 skjønte at krigen var på vei mot å gå mot deres vei og dermed startet å ødelegge leiren for å slette spor av jødeutryddelsen. Bare brakkeriggene i Birkenau er på 1750 mål, pluss da 4 gasskammere og diverse registeringslokaler, Soldathus og andre bygg som tilhørte leiren. Grunnen til at nazistene valgte å bygge konsentrasjonsleir her var pga jernbanenettverket som lå her. Alt var lagt til rette her, fordi begge leirene hadde vært områder og brakker for det polske militæret for andre verdenskrig, dermed kom tyskerne på en måte til "dekket bord", for å kunne bygge en konsentrasjonsleir.

Mer er det vel ikke å si om dette, dere vet jo mye selv og hvis dere skal reise til Auschwitz i fremtiden, noe jeg anbefaler alle og enhver å gjør så klikk dere inn på denne linken: http://en.auschwitz.org.pl/m/

 

Her kommer det noen bilder fra Birkenau leiren:

Boforholdene i trebrakkene!

Boforholdene i mursteinsbrakkene!

Ruiner av et av gasskammerne som tyskerne ødela før krigen var over! Dette er ruiner som er urørt!!

Det var alt fra Auschwitz og Polen, imorgen reiser vi på en 839 kilometer lang bilreise til München for å oppleve Bayern før vi reiser hjem til Freiburg!

Så heng med :)

En spesiell kjøretur...

Da har gutta reist fra Dresden i Tyskland til Oswiecim (Auschwitz er det tyske navnet på byen), i Polen. Turen var totalt på 469 kilometer så vi har fått fartet litt idag også. Men må si det at jeg følte meg tryggere på tyske enn polske motorveier. Hele veien fra den polske grensen og ned til Oswiecim var det bare to-felt hver vei, så det var mye tut og kjør, spesielt siden det var ekstremt mye langtransport som ikke alltid var like flinke til å kikke i speilet når de skulle bytte fil, og det skapte noen krappe bremsebevegelser når Focus'n ligger i 140 km i timen. Ekkelt var det også når vi kjørte forbi en ganske fin Mercedes, som begynte å blinke febrilsk med lysene og blinke inn til siden bak oss, for å få oss til å stoppe. Heinrich Von Schnellfahrer var ikke så veldig høy i hatten når han stoppet, for han var redd det var politiet. Ikke det at Schnellfahrer hadde kjørt for fort... men for om det skulle være noe spesielt. MEN det var det ikke, ut kom en mann i dress som gikk bort til bilen. Emanuell sveivet ned ruta og polakken begynte og skravle om at han var fattig og trengte penger til bensin, så han lurte på om vi ville kjøpe gullkjedet hans. Vi prøvde høflig å takke nei og si at vi hadde ikke kontanter, men manne ga seg ikke, så det endte med at jeg faktisk måtte begynne å kjøre bortover for at han skulle gi seg, og det funket. Vi dro ut på veien igjen og så han aldri igjen. Både Emanuell og Heinrich syns det var ubehagelig og bestemte oss for å ikke stoppe neste gang. Neste gang skjedde faktisk ikke lenge etterpå med en helt lik Mercedes men da fortsatte vi bare og kjøre på. De blinket helt sikkert på oss fordi vi har tyske skilt på bilen og de tror sikkert at vi er lette å lure, men det er vi ikke, selv om det var nære på :p

Men vi kom da frem til Oswiecim idag. Oswiecim ligger 50 km vest for Krakow og har et innbyggertall på ca. 42 000. Marius og jeg har vært og tittet litt i byen idag og Oswiecim har ikke så mye mer enn Auschwitz å "by" på. Imorgen skal vi besøke Auschwitz, og det er hele turens store høydepunkt. Når jeg mener høydepunkt så sier jeg det med blandede følelser men jeg håper vi får en opplevelse som vi aldri glemmer, og det tror jeg det også er stor sjans for. Så dette blir spennende.

Wybicki / Kleofas -Jeszcze Polska Nie Zginela

http://www.youtube.com/watch?v=AJsWz9SlpfA




Men også idag har Knoll og Tott sett en severdighet, nemlig Schloss Moritzburg som ligger litt nord for Dresden. Det er et gammelt jaktslott for fyrstene i Sachsen i gamle dager. Slottet er bygget i barokkstil og er et av Sachsens vakreste slott. Moritzburg har et av Europas største samlinger av horn og kranier, noe som også vises i utsmykningen av slottet. For oss nordmenn er Schloss Moritzburg mest kjent som kongeslottet hvor Askepott danset med prinsen i "Tre nøtter til Askepott" som er en tysk-tsjekkoslovakisk samproduktsjon fra 1973.

Så da er det bare å henge med så skal dere få høre hvordan Auschwitz var for oss to! :)

Vi talas!!

Dresden!

Idag har Emanuell og Heinrich brukt dagen i Dresden. Dresden er en by som ligger ganske langt sør i Øst-Tyskland, som har over 500 000 innbyggere. Dresden var før andre verdenskrig, sett på som en av de vakreste byene i Europa med veldige mange flotte bygninger og slott! Dresden ble bombet sønder og sammen under krigen, men har etter krigen blitt gjenoppbygd litt eller litt (Som Frauenkirche til høyre) og nå begynner byen og vise seg som den skjønne byen den var før i tiden. Men da vi kom til Dresden igår kveld hadde vi våre tvil over byen. Den så veldige gammel og slitt ut som, kanskje er litt normalt i Øst Tyskland, for det er ganske stor forskjell på standarden i Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. Men da vi gikk ned til sentrum av Dresden idag fikk vi virkelig se hva Dresden hadde og by på og det var en fantastisk by. Været var knallbra hele dagen og vi gikk så og si hele dagen for å rekke og få med oss det viktigste som Dresden har å by på. så her kommer det noen bilder :)

Taket i Frauenkirche

(Dette har da ikke Freiburgmalern malt)

Småstor kirke

Neumarkt i Dresden

Et palass i Grosser Garten

Zwingerpalasset til Solkongen Ludvig XIV

Palasset er visstnok en mini Versailles utgave men ble ikke bra bilder pga dårlig kamera og renovering av palasset.

Von Schnellfahrer i godt humør!

Sentrum av Dresden, fra toppen av Frauenkirche

Det var noe av det vi så her i Dresden denne mandagen. Nå ligger vi begge rett ut på senga og slapper av for imorgen skal vi til Auschwitz og det blir en lang kjøretur, så vi må lade batteriene. Kanskje er vi heldige og får sett noe severdighetslig imorgen også, for vi skal ikke besøke Auschwitz før på onsdag og torsdag.

Adjø for denne gang :)